Byggestiler i norge

I historisk tid var Norge et økonomisk fattig land. Fordi det krever store ressurser å utvikle en monumental eller representativ byggekunst, var Norge fattig på arkitektur. Et unntak danner imidlertid gravhaugene, som hadde en blomstringsperiode i jernalderen. Hovedfargene ble supplert med hvite vinduer og trehvite lakkerte dører. Hvitt og gråhvitt panel var også brukt.

Vinduene ble da malt mellomblå, gul oker, engelskrøde eller grågrønne. Fargebruken i Nord- Norge ser generelt ut til å ha vært kraftigere enn i Sør- Norge. Den lokale byggeskikken var tilpasset naturforhold på stedet, og gjenspeilte variasjonene i klima, landskap og levevis.

Norge var på dette tidspunktet et fattig lan i europeisk målestokk. Derfor fikk empirestilen et enklere og mer beskjedent uttrykk. Landet var i ferd med å etablere seg som nasjon, og bygninger som Slottet og Universitetsbygningene i Oslo fikk tidens preg.

I Norge fikk klassisismen stor innflytelse. Jugendstilens særtrekk var ellipseformer, myke linjer, buer og utradisjonelle former på vinduene. De nasjonale strømningene fikk også sin innvirkning på arkitekturen.

Det oppstod en søken etter det særegne norske, et arkitekturuttrykk med dype røtter i norsk kultur og historie. Hvordan har byggeskikken i Norge utviklet seg gjennom tidene med hensyn til materialer og plassering og utforming av husene? Har endringene vært store?

I så fall: Når og hvorfor endret byggeskikken seg mest? Byggefelt og ulike byggestiler. Forskjellige distrikter begynte også å vise egne byggestiler.

Norsk arkitektur fortsatte å forbedre seg. I forbindelse med oljefunnet har Norge blitt til et av verdens. De eldste kirkene i Norge var svært små, og menigheten befant seg utenfor. Fra middelalderen ble kirkene større, og det ble bygget flere enn tidligere.

Det finnes nok ikke mange jernbanestasjoner på norske bygdetun, men jeg kan ikke utelukke at steder og kommuner med jernbanehistorie knyttet til seg – ikke har tatt vare på slike bygg. Sveitserstilen kom for full maskin til Norge , i en tid hvor nettopp jernbanen var i full utbygging flere steder i landet. Norge og Sverige samt Danmark inngått i en germansk tradisjon som, til tross for lokale variasjoner, har vært svært enhetlig. Variasjon av byggestiler. Vi har stor variasjon av byggestiler og hustyper i landet og derfor har ASAK Miljøstein utviklet et bredt spekter av ulike typer belegningsstein og heller.

Det finnes ingen regel om hva slags belegningsstein og helle som passer hvor, men om du syns valget er vanskelig er det greit å følge noen enkle retningslinjer. Romerske byggestiler Romersk arkitektur var dessuten inspirert av etruskerne. Synes dere at et byggefelt bør reguleres og bygges slik at husene har samme stil? Buen og hvelvet er en romersk konstruksjon.

Buen ble benyttet som et bærende element. Se nøye på ytterveggene i Pantheons rotunde. Her ser du buen som forsterkende element benyttet i teglstenskonstruksjonene.

Klikk her for å lese mer om den romerske buen. I sørnorske kyststrøk ville en helst ha liggende panel (Vestlandspanel), mens stående tømmermannspanel er mer vanlig på Østlandet og i Nord- Norge. Skikken med å male huset utvendig begynte i kystområdene. I begynnelsen var det mest vanlig med rødt og okergult.

Rødt fargestoff var billig, og ble brukt på fjøs, uthus og naust. Henrik Ibsens Nora fra ”Et dukkehjem”, var Laura Kieler fra Lø gård.